Sga

Froysk ross hava veri Froyum so leingi sum flk minnast. Hvar tey koma fr, kann ongin siga vi vissu. Onkur halda at tey munnu vera komin vi teimum fyrstu munkunum, sum komu til Froyar uml. 726. Onnur halda at ta vru vkingarnir, sum tku tey vi til Froyar.

1800 vru ta uml. 800 froysk ross Froyum. Rossini vru mest brkt sum reiingarross (bera ymiskt bakinum). T i arbeii var av vru tey slept t aftur hagan, har tey gingu og passau seg sjlvan. Tey gingu eisini ti allan veturin og mttu sjlvi finna sr fi.

uml. 1850 - 1920 seldu froyingar ngv ross r Froyum, mest til Bretlands at arbeia kolanminum. Tey vru sm og orkau vl, so t vru tey vl egna til at draga kolvognarnar teimum trongu nmsgongunum.

Samstundis sum froysk ross vru tflutt, byrjau froyingar at innflyta tlendsk ross, mest norsk og slendsk. Hesi rossini og blandingar vi tey froysku vru strri og betri fr fyri at draga tungar vognar, plgv og anna ambo, i alt meira var ntt grunum Froyum. hugin fyri t froyska rossinum minkai, og ta var ongin sum helt skil slagnum. Rossini gingu leys og passau seg sjlvi, og tey vru eisini ein plga, t tey gjrdist villari og vru heldur ikki til nakra nyttu longur. Hetta hevi vi sr at stovnurin aftan stutta t bleiv sera ltil. Ta vru ngv sum hildu at ta vru ongin rein froysk ross eftir.

Jaspur

Hettar er Jaspur, tann einasti froyski greingurin, sum var eftir 1960.

Ikki fyrr enn 1960unum byrjau flk at leita eftir restunum av teimum froysku rossunum.
Hjnuni Leivur Trnd Hansen og Bergljt Petursdttur funnu ryssuna Stjrnu. Hon var fola Vgunum og hevi sani veri seld til Mikinesar. Tey keyptu hana og fluttu hana til Havnar.
Jn Joensen B fann eisini eina gamla ryssu Mikinesi, sum hann keypti. Sani hevi hann hugt Gsadali og har fann hann tann seinasta froyska greingin Jaspur.
Sani vru ta tvr arar ryssur Vgunum, Lotta og Kra. Tr bar og Stjrna, i er nevnd omanfyri, vru allar ttaar fr Svannu, sum familjan hj Karl Johan Nielsen tti.
Hesi rossini vru tey einastu reinu froysku, sum vru eftir og eru tskil forfedrar til ll tey froysku rossini, sum liva n.

T nkur r vru farin blivu 13 ross, sum vru ttai undan teimum ovurnevndu, blkannai. Og rsliti vsti at tey ikki vru blanda vi onnur rossaslg. Ein roynd bleiv eisini gjrd av rum rossum, men har kom aftursvar at tey ikki vru rein.
Felagi Froysk Ross hevur eisini stain fyri, at ll fylini sani t, eru blkannai fyri at vera vs at tey eru rein.

2003 var aftur ein vka roynd gjrd. Ta var Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), sum aftur n vttai vi DNA kanningum at froyska rossi er eitt heilt egi slag fyri seg.